Bokmålsordboka
klare 2
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å klare | klarer | klara | har klara | klar! |
| klaret | har klaret | |||
| klarte | har klart |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| klara + noun | klara + noun | den/det klara + noun | klara + noun | klarende |
| klaret + noun | klaret + noun | den/det klarede + noun | klarede + noun | |
| den/det klarete + noun | klarete + noun | |||
| klart + noun | klart + noun | den/det klarte + noun | klarte + noun | |
Etymology
av klar (1Senses and Example Sentences
- gjøre klar eller fri for grums;
Example
- klare kaffen;
- klare stemmen
- gjøre sak eller sammenheng klar, tydelig
Example
- klare opp et problem;
- klare tankene