Bokmålsordboka
kjele, kjel
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en kjel | kjelen | kjeler | kjelene |
| en kjele | |||
Etymology
norrønt ketill; av latin catillus ‘fat’Senses and Example Sentences
- kokekar (av metall) med skaft eller hanker
Example
- smelt smøret i kjelen
- som etterledd i ord som
- kaffekjele
- kobberkjele
- stor, åpen eller lukket beholder til oppvarming av væske
- som etterledd i ord som
- bryggekjele
- dampkjele
- rundt søkk i terreng