Bokmålsordboka
kjei, kei 1
noun neuter
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| et kei | keiet | kei | keiakeiene |
| et kjei | kjeiet | kjei | kjeiakjeiene |
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| et kei | keiet | kei | keiakeiene |
| et kjei | kjeiet | kjei | kjeiakjeiene |