Bokmålsordboka
karikere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å karikere | karikerer | karikerte | har karikert | kariker! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| karikert + noun | karikert + noun | den/det karikerte + noun | karikerte + noun | karikerende |
Etymology
av italiensk caricare ‘overlesse’; av latin carrus ‘kjerre’Senses and Example Sentences
lage karikatur (1);
framstille eller etterligne på en latterliggjørende måte
Example
- karikere en person
- brukt som adjektiv:
- gjengi noe i karikert form