Bokmålsordboka
kanon 1
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en kanon | kanonen | kanoner | kanonene |
Pronunciation
kaˊnonEtymology
fra gresk ‘(måle)stang, rettesnor’Senses and Example Sentences
- regel, forskrift (i den katolske kirke)
- skrifter i Bibelen som er regnet for ekte og autoritative helt fra oldkirken;til forskjell fra apokryf (1
- liste over helgener
- flerstemt sang der alle stemmene har samme melodi, men ikke begynner samtidig
Example
- ‘Jeg gikk en tur på stien’ kan synges som kanon
- utvalg av litterære verker som er ansett for å være de beste gjennom tidene
Example
- norsk litteraturs kanon;
- verdenslitteraturens kanon