Bokmålsordboka
kanel
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en kanel | kanelen | kaneler | kanelene |
Pronunciation
kaneˊlEtymology
gjennom lavtysk, fra fransk can(n)elle, av canne ‘rør’; samme opprinnelse som kanalSenses and Example Sentences
brunt krydder med søtlig smak, laget av kanelbark
Example
- strø sukker og kanel på grøten
Set phrases
- skitt og kaneldårlig og godt
- han kan skille mellom skitt og kanel