Article view

Bokmålsordboka

juble

verb

Inflection table for this verb
infinitive	present	past	present perfect	imperative
å juble	jubler	jubla	har jubla	jubl!juble!
		jublet	har jublet
		jublet	har jublet

Inflection table for the participles of this verb
perfect participle				present participle
masculine / feminine	neuter	definite form	plural	present participle
jubla + noun	jubla + noun	den/det jubla + noun	jubla + noun	jublende
jublet + noun	jublet + noun	den/det jublede + noun	jublede + noun
jublet + noun	jublet + noun	den/det jublete + noun	jublete + noun

Etymology

gjennom tysk jubeln, av jubilieren og middelalderlatin jubilare, fra latin jubilum ‘rop, huiing fra gjeterne’; jamfør jubel

Senses and Example Sentences

rope og synge av glede

Example

spillerne jublet over seieren;
juble av glede

brukt som adjektiv
- bli møtt av en jublende folkemengde
brukt som adverb
- være jublende glad