Bokmålsordboka
jubilere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å jubilere | jubilerer | jubilerte | har jubilert | jubiler! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| jubilert + noun | jubilert + noun | den/det jubilerte + noun | jubilerte + noun | jubilerende |
Etymology
gjennom tysk jubilieren, fra middelalderlatin jubilare; jamfør jubelSenses and Example Sentences
ha jubileum, feire jubileum