Bokmålsordboka
intransitiv 2
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| intransitiv | intransitivt | intransitive | intransitive |
Etymology
fra latin; jamfør in- og transitiv (2Senses and Example Sentences
i grammatikk, om verb: som ikke tar objekt (3);
til forskjell fra transitiv (2
Example
- ‘skinne’, ‘lyne’ og ‘skjelve’ er intransitive verb