Bokmålsordboka
insistere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å insistere | insisterer | insisterte | har insistert | insister! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| insistert + noun | insistert + noun | den/det insisterte + noun | insisterte + noun | insisterende |
Etymology
fra latin , av in- og sistere ‘bli stående’Senses and Example Sentences
holde fast ved;
stå fast på;
ikke gi seg
Example
- han insisterte på å kjøre oss hjem;
- siden du insisterer, skal jeg gi meg