Bokmålsordboka
innlate
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å innlate | innlater | innlot | har innlatt | innlat! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| innlatt + noun | innlatt + noun | den/det innlatte + noun | innlatte + noun | innlatende |
Etymology
jamfør late (1Set phrases
- innlate seg med noeninnlede en samtale eller en forbindelse med noen, særlig med noen som har dårlig ord på seg
- innlate seg med fremmede;
- det er straffbart å innlate seg med en fremmed makt
- innlate seg på noebegynne på eller delta i noe, særlig noe farefullt eller betenkelig;
begi seg ut på, gi seg i kast med- innlate seg på et samarbeid;
- innlate seg på spekulasjoner;
- de innlot seg på narkotikahandel