Bokmålsordboka
innkvartere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å innkvartere | innkvarterer | innkvarterte | har innkvartert | innkvarter! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| innkvartert + noun | innkvartert + noun | den/det innkvarterte + noun | innkvarterte + noun | innkvarterende |
Etymology
av tysk einquartierenSenses and Example Sentences
gi midlertidig husly til;
Example
- stevnedeltakerne skal innkvarteres hos private;
- troppene ble innkvartert i landsbyene