Bokmålsordboka
argumentere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å argumentere | argumenterer | argumenterte | har argumentert | argumenter! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| argumentert + noun | argumentert + noun | den/det argumenterte + noun | argumenterte + noun | argumenterende |
Pronunciation
argumenteˊreEtymology
gjennom tysk argumentieren; fra latinSenses and Example Sentences
komme med argumenter
Example
- argumentere imot noe;
- ledelsen argumenterer med at flere ansettelser vil bli for dyrt