Bokmålsordboka
imøtegå
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å imøtegå | imøtegår | imøtegikk | har imøtegått | imøtegå! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| imøtegått + noun | imøtegått + noun | den/det imøtegåtte + noun | imøtegåtte + noun | imøtegående |
Senses and Example Sentences
argumentere mot;
si imot
Example
- de må imøtegå den villedende informasjonen;
- påstanden ble ikke imøtegått