Bokmålsordboka
illudere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å illudere | illuderer | illuderte | har illudert | illuder! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| illudert + noun | illudert + noun | den/det illuderte + noun | illuderte + noun | illuderende |
Etymology
fra latin ‘spøke, narre’, av il- og ludere ‘leke’; jamfør in-Senses and Example Sentences
etterligne på en overbevisende måte;
framkalle et inntrykk av virkelighet
Example
- lyspunktene i taket illuderer en stjernehimmel;
- han illuderte godt i rollen som bestemor