Bokmålsordboka
idiot
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en idiot | idioten | idioter | idiotene |
Etymology
av gresk idiotes ‘privatmann, uvitende person’, av idios ‘egen’Senses and Example Sentences
- person som oppfører seg svært dumt;
Example
- den idioten kjørte mot rødt lys;
- jeg er en idiot når det gjelder teknikk
- i sammensetninger: person med svært ensidige interesser
- i ord som
- fagidiot
- sportsidiot