Bokmålsordboka
hovmesterere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å hovmesterere | hovmestererer | hovmestererte | har hovmesterert | hovmesterer! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| hovmesterert + noun | hovmesterert + noun | den/det hovmestererte + noun | hovmestererte + noun | hovmestererende |
Senses and Example Sentences
opptre overlegent belærende overfor noen;
ta i skole
Example
- han hadde en tendens til å hovmesterere