Bokmålsordboka
herse 2
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å herse | herser | hersa | har hersa | hers! |
| herset | har herset | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| hersa + noun | hersa + noun | den/det hersa + noun | hersa + noun | hersende |
| herset + noun | herset + noun | den/det hersede + noun | hersede + noun | |
| den/det hersete + noun | hersete + noun | |||
Etymology
trolig av lavtysk herschen ‘herske’; samme opprinnelse som herskeSenses and Example Sentences
kommandere, herje, bruke seg
Example
- herse og kommandere;
- herse med arbeidsfolkene