Bokmålsordboka
henrette
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å henrette | henretter | henretta | har henretta | henrett! |
| henrettet | har henrettet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| henretta + noun | henretta + noun | den/det henretta + noun | henretta + noun | henrettende |
| henrettet + noun | henrettet + noun | den/det henrettede + noun | henrettede + noun | |
| den/det henrettete + noun | henrettete + noun | |||
Etymology
etter tysk hinrichtenSenses and Example Sentences
avlive (en dødsdømt person);
Example
- opprørerne ble henrettet uten lov og dom