Bokmålsordboka
helgen
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en helgen | helgenen | helgener | helgenene |
Etymology
av gammeltysk (thie) helagon ‘(de) hellige’Senses and Example Sentences
- i den katolske kirke: person som etter sin død er erklært hellig, og som av de troende æres og påkalles for forbønn hos Gud
Example
- påkalle en helgen
- opphøyd ideal (1, 2)
Example
- han er en helgen for fansen