Bokmålsordboka
halogen
noun neuter
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| et halogen | halogenet | halogenhalogener | halogenahalogenene |
Etymology
fra gresk nydanning ‘saltlager’; jamfør -gen (1Senses and Example Sentences
betegnelse for grunnstoffene fluor, klor, brom, jod og astat, som danner salt direkte med metaller