Bokmålsordboka
habilitere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å habilitere | habiliterer | habiliterte | har habilitert | habiliter! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| habilitert + noun | habilitert + noun | den/det habiliterte + noun | habiliterte + noun | habiliterende |
Etymology
av middelalderlatin habilitare; av latin habilisSenses and Example Sentences
gjøre skikket;
Set phrases
- habilitere segvise seg dyktig til noe;
kvalifisere seg til en stilling