Bokmålsordboka
grunnlegge
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å grunnlegge | grunnlegger | grunnla | har grunnlagt | grunnlegg! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| grunnlagt + noun | grunnlagt + noun | den/det grunnlagte + noun | grunnlagte + noun | grunnleggende |
Senses and Example Sentences
- begynne på;etablere, skape, danne
Example
- grunnlegge et hjem;
- hun var i sin tid med på å grunnlegge orkesteret
- bygge (på), tufte (2
Example
- bevegelsen er grunnlagt på radikale ideer