Bokmålsordboka
grunning 1
noun masculine or feminine
| gender | singular | plural | ||
|---|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form | |
| masculine | en grunning | grunningen | grunninger | grunningene |
| feminine | ei/en grunning | grunninga | ||
Senses and Example Sentences
- det å grunne (2, 2)
Example
- de fleste overflater i tre krever grunning før maling;
- komme i gang med grunningen
- dekkende lag av maling som påføres direkte på underlaget, og som danner et grunnlag for de neste strøkene;
Example
- vi valgte en vannbasert grunning