Bokmålsordboka
gratinere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å gratinere | gratinerer | gratinerte | har gratinert | gratiner! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| gratinert + noun | gratinert + noun | den/det gratinerte + noun | gratinerte + noun | gratinerende |
Etymology
fra fransk; av gratengSenses and Example Sentences
gi en matrett en gyllenbrun skorpe ved å steke i stekeovn
Example
- gratinere grønnsaker
- brukt som adjektiv
- gratinert løksuppe