Bokmålsordboka
føn
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en føn | fønen | føner | fønene |
Etymology
gjennom tysk; fra latin ‘vestavind’Senses and Example Sentences
- varm, nedstigende vind fra lesiden av fjell
Example
- luftstrømmer fra vest gir skyer og nedbør på vestsiden og mild føn på østsiden
- tørking og forming av hår med føner
Example
- en dameklipp inkluderer vask og føn