Article view

Bokmålsordboka

noun masculine

Inflection table for this noun
singular		plural
indefinite form	definite form	indefinite form	definite form
en front	fronten	fronter	frontene

fra fransk; fra latin ‘panne’

forside (1), fasade (1)
Example
- husets front;
- bilene kolliderte front mot front
fremste linje av en hær;
til forskjell fra flanke og rygg
Example
- rykke fram på bred front;
- kjempe på vikende front
aksjonsgruppe
Example
- danne en front mot;
- gjøre felles front mot
skillelinje mellom to luftmasser
- - kaldfront
  - polarfront
område med krig, fremste linje i kamp
Example
- kjempe ved fronten
- - østfront
område, felt (2, sektor (3)
Example
- på den sosiale fronten

ha front mot
være rettet mot; være i angrep mot
med front mot
vendt mot
på vikende front
i ferd med å gi opp, gi etter eller lignende;
på defensiven
epidemien er på vikende front