Article view

Bokmålsordboka

anføre

verb

Inflection table for this verb
infinitive	present	past	present perfect	imperative
å anføre	anfører	anførte	har anført	anfør!

Inflection table for the participles of this verb
perfect participle				present participle
masculine / feminine	neuter	definite form	plural	present participle
anført + noun	anført + noun	den/det anførte + noun	anførte + noun	anførende

Etymology

av tysk anführen, opprinnelig ‘føre fram’

Senses and Example Sentences

lede (2
Example
- delegasjonen ble anført av utenriksministeren
nevne, påberope seg;
argumentere med, framholde
Example
- har du noe å anføre til din unnskyldning?
- anføre som bevis;
- som anført i margen;
- det kan anføres flere eksempler
føre på ens debet
Example
- beløpet er ved en feil blitt anført på kontoen;
- skal du betale kontant, eller skal vi anføre beløpet?