Bokmålsordboka
frappere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å frappere | frapperer | frapperte | har frappert | frapper! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| frappert + noun | frappert + noun | den/det frapperte + noun | frapperte + noun | frapperende |
Etymology
av fransk frapper ‘slå’Senses and Example Sentences
gjøre inntrykk på;
Example
- teknikken hans frapperte meg