Bokmålsordboka
framfall, fremfall
noun neuter
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| et framfall | framfallet | framfall | framfallaframfallene |
| et fremfall | fremfallet | fremfall | fremfallafremfallene |
Senses and Example Sentences
leieforandring av et organ, særlig av livmor eller endetarm, slik at det kommer til syne utenfor de naturlige åpningene;