Bokmålsordboka
frakjenne
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å frakjenne | frakjenner | frakjente | har frakjent | frakjenn! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| frakjent + noun | frakjent + noun | den/det frakjente + noun | frakjente + noun | frakjennende |