Bokmålsordboka
frafalle
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å frafalle | frafaller | frafalt | har frafalt | frafall! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| frafalt + noun | frafalt + noun | den/det frafalte + noun | frafalte + noun | frafallende |
Senses and Example Sentences
oppgi, avstå fra, gi avkall på
Example
- frafalle et krav;
- frafalle siktelsen