Bokmålsordboka
forære
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å forære | forærer | forærte | har forært | forær! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| forært + noun | forært + noun | den/det forærte + noun | forærte + noun | forærende |
Etymology
fra lavtysk opprinnelig ‘ære ved gaver’; av for- (2Senses and Example Sentences
gi som gave
Example
- museet ble forært en samling moderne kunst