Article view

Bokmålsordboka

forundre

verb

Inflection table for this verb
infinitive	present	past	present perfect	imperative
å forundre	forundrer	forundra	har forundra	forundr!forundre!
		forundret	har forundret
		forundret	har forundret

Inflection table for the participles of this verb
perfect participle				present participle
masculine / feminine	neuter	definite form	plural	present participle
forundra + noun	forundra + noun	den/det forundra + noun	forundra + noun	forundrende
forundret + noun	forundret + noun	den/det forundrede + noun	forundrede + noun
forundret + noun	forundret + noun	den/det forundrete + noun	forundrete + noun

Etymology

fra lavtysk; jamfør for- (

Set phrases

forundre seg
undres (2), lure på;
bli overrasket av
det forundrer meg ikke!
han sluttet aldri å forundre seg over menneskene