Bokmålsordboka
fortvile
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å fortvile | fortviler | fortvilte | har fortvilt | fortvil! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| fortvilt + noun | fortvilt + noun | den/det fortvilte + noun | fortvilte + noun | fortvilende |
Etymology
fra lavtysk; av for- (2 og tvileSenses and Example Sentences
oppgi håpet;
bli fortvilet, resignere (1
Example
- hun fortvilte over situasjonen;
- ikke fortvil!