Article view

Bokmålsordboka

fortgang

noun masculine

Inflection table for this noun
singular		plural
indefinite form	definite form	indefinite form	definite form
en fortgang	fortgangen	fortganger	fortgangene

Etymology

fra lavtysk eller tysk ‘bortgang, framgang’

Senses and Example Sentences

fart (4), tempo

Example

få fortgang i arbeidet;
etter at han kom med i komiteen, ble det fortgang i sakene

Set phrases

gjøre fortgang med
skynde på, forsere (1)
kommunen gjorde fortgang med arbeidet med ny vei