Article view

Bokmålsordboka

forsnakke

verb

Inflection table for this verb
infinitive	present	past	present perfect	imperative
å forsnakke	forsnakker	forsnakka	har forsnakka	forsnakk!
		forsnakket	har forsnakket
		forsnakket	har forsnakket

Inflection table for the participles of this verb
perfect participle				present participle
masculine / feminine	neuter	definite form	plural	present participle
forsnakka + noun	forsnakka + noun	den/det forsnakka + noun	forsnakka + noun	forsnakkende
forsnakket + noun	forsnakket + noun	den/det forsnakkede + noun	forsnakkede + noun
forsnakket + noun	forsnakket + noun	den/det forsnakkete + noun	forsnakkete + noun

Etymology

Set phrases

forsnakke seg
si noe annet enn en mente å si;
si for mye;
røpe, snakke over seg
hun forsnakket seg overfor velgerne;
være redd for å forsnakke seg