Bokmålsordboka
forpurre
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å forpurre | forpurrer | forpurra | har forpurra | forpurr! |
| forpurret | har forpurret | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| forpurra + noun | forpurra + noun | den/det forpurra + noun | forpurra + noun | forpurrende |
| forpurret + noun | forpurret + noun | den/det forpurrede + noun | forpurrede + noun | |
| den/det forpurrete + noun | forpurrete + noun | |||
Etymology
fra lavtysk ‘stappe til’; av for- (2Senses and Example Sentences
hindre at noe blir utført eller finner sted
Example
- det forpurrer planene mine;
- forpurre hele opplegget