Bokmålsordboka
forgå
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å forgå | forgår | forgikk | har forgått | forgå! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| forgått + noun | forgått + noun | den/det forgåtte + noun | forgåtte + noun | forgående |
Etymology
fra lavtysk; av for- (2Senses and Example Sentences
- gå til grunne;bli til intet;ta slutt, dø
Example
- himmel og jord skal forgå;
- vi holdt på å forgå av tørst;
- jeg forgår av nysgjerrighet
- få makten over;plage hardt
Example
- sorgen forgår meg
Set phrases
- forgå seggjøre noe som er moralsk eller juridisk galt;
misfare seg;
synde- en forbryter som forgår seg igjen og igjen