Article view

Bokmålsordboka

forbitre

verb

Inflection table for this verb
infinitive	present	past	present perfect	imperative
å forbitre	forbitrer	forbitra	har forbitra	forbitr!forbitre!
		forbitret	har forbitret
		forbitret	har forbitret

Inflection table for the participles of this verb
perfect participle				present participle
masculine / feminine	neuter	definite form	plural	present participle
forbitra + noun	forbitra + noun	den/det forbitra + noun	forbitra + noun	forbitrende
forbitret + noun	forbitret + noun	den/det forbitrede + noun	forbitrede + noun
forbitret + noun	forbitret + noun	den/det forbitrete + noun	forbitrete + noun

Etymology

fra lavtysk; av for- (

Senses and Example Sentences

forsure (2), ødelegge

Example

forbitre livet for en