Bokmålsordboka
flagre
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative | 
|---|---|---|---|---|
| å flagre | flagrer | flagra | har flagra | flagr!flagre! | 
| flagret | har flagret | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine  | neuter | definite form | plural | |
| flagra + noun | flagra + noun | den/det flagra + noun | flagra + noun | flagrende | 
| flagret + noun | flagret + noun | den/det flagrede + noun | flagrede + noun | |
| den/det flagrete + noun | flagrete + noun | |||
Etymology
norrønt flǫgra; beslektet med flaggSenses and Example Sentences
Example
- flagre i vinden;
 - flagre av sted;
 - sommerfuglene flagret gjennom lufta;
 - gardinen flagret ut gjennom vinduet
 
- brukt som adjektiv
- kle seg i flagrende gevanter;
 - med flagrende hår
 
 
Set phrases
- få så ørene flagrerbli kraftig irettesatt;
få sterk kritikk