Bokmålsordboka
amanuensis, amanuens
noun masculine
singular | plural | ||
---|---|---|---|
indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
en amanuens | amanuensen | amanuenser | amanuensene |
en amanuensis |
Pronunciation
amanuenˊsis eller amanuenˊsEtymology
av latin (servus) a manu ‘(slave) for hånden’, av manu ‘hånd’Senses and Example Sentences
person i vitenskapelig mellomstilling ved universitet eller høyskole
Example
- amanuenser og professorer