Bokmålsordboka
fare 1
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en fare | faren | farer | farene |
Etymology
fra lavtysk opprinnelig ‘forfølgelse’; beslektet med fare (2Senses and Example Sentences
mulighet for at det kan skje en ulykke, skade eller lignende;
noe som virker truende;
Example
- en overhengende fare;
- med fare for livet;
- pasienten er utenfor fare;
- det er fare for ras;
- det er fare på ferde;
- kulturen står i fare for å utslettes