Bokmålsordboka
fant
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en fant | fanten | fanter | fantene |
Etymology
norrønt fantr, gjennom lavtysk, fra italiensk fante ‘ung gutt, tjener, soldat’; jamfør infanteriSenses and Example Sentences
- som etterledd i ord som
- kranglefant
- skøyerfant
- utdatert og nedsettende betegnelse for tater (1)
Set phrases
- fattig fantfattig person
- raka fanthelt uten penger;
helt blakk- han er student og raka fant;
- fotballklubben er raka fant
- spare seg til fantspare på en slik måte at en ikke har råd til noe