Bokmålsordboka
fange 1
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en fange | fangen | fanger | fangene |
Etymology
sent norrønt fangi, fra lavtysk; beslektet med fange (3Senses and Example Sentences
- person som er tatt av fienden, særlig i krig og konflikt
Example
- bli tatt til fange;
- forholdene var verst for de jødiske fangene i leiren
- fengslet person;
Example
- når fangene skal ut i frihet, er faren ofte stor for nye lovbrudd;
- landet har mange politiske fanger
- i overført betydning: person, gruppering eller lignende som ikke kan frigjøre seg fra visse ideer eller meninger
Example
- være en fange av sine fordommer