Bokmålsordboka
turfølge
noun neuter
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| et turfølge | turfølget | turfølger | turfølgaturfølgene |
Senses and Example Sentences
gruppe som går eller reiser på en (lengre) tur (1, 2) sammen
Example
- et turfølge på seks personer;
- turfølget ble meldt savnet