Bokmålsordboka
vennegjeng
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en vennegjeng | vennegjengen | vennegjenger | vennegjengene |
Senses and Example Sentences
gruppe med personer som er venner med hverandre
Example
- ha en avtale med vennegjengen;
- være eldst i vennegjengen