Bokmålsordboka
ettergivelse
noun masculine
ettergiving, ettergiing
noun feminine or masculine
| gender | singular | plural | ||
|---|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form | |
| masculine | en ettergiing | ettergiingen | ettergiinger | ettergiingene |
| en ettergivelse | ettergivelsen | ettergivelser | ettergivelsene | |
| en ettergiving | ettergivingen | ettergivinger | ettergivingene | |
| feminine | ei/en ettergiing | ettergiinga | ettergiinger | ettergiingene |
| ei/en ettergiving | ettergivinga | ettergivinger | ettergivingene | |