Bokmålsordboka
erkjenne
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative | 
|---|---|---|---|---|
| å erkjenne | erkjenner | erkjente | har erkjent | erkjenn! | 
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine  | neuter | definite form | plural | |
| erkjent + noun | erkjent + noun | den/det erkjente + noun | erkjente + noun | erkjennende | 
Etymology
fra tyskSenses and Example Sentences
- komme fram til sikker viten om;oppfatte noe som det er
Example
- en ny måte å erkjenne verden på
 
 - vedgå (1), innrømme
Example
- erkjenne nederlaget;
 - erkjenne straffskyld for grovt ran;
 - erkjenne at det er nødvendig å undersøke saken