Bokmålsordboka
enervere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å enervere | enerverer | enerverte | har enervert | enerver! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| enervert + noun | enervert + noun | den/det enerverte + noun | enerverte + noun | enerverende |
Etymology
av latin eks- og nervus ‘nerve’Senses and Example Sentences
virke irriterende på;
Example
- la seg enervere;
- støyen enerverte henne